Markedet for norske casinoer ser til Sverige

Noen ganger så kan det være lurt å sitte på gjerdet å se hvilke erfaringer andre gjør seg før en stuper ut i det selv. Det er den norske regjeringen som sitter på gjerdet og denne gangen er det markedet for norske casinoer på nett som vurderes og erfaringene hentes, som så mange ganger før fra Sverige.

I Norge så har man jo vært ganske flinke til å sitte på gjerdet å se hvordan eksperimentene i Sverige og Danmark går før man dupper tåen selv. Her skal det også sies at det er sannelig ikke alltid at det er de beste løsningene vårt kjære regjering beslutter å adoptere, men det er det får være en helt annen diskusjon.

I slutten av mars i år så ble det i Sverige holdt en diskusjon om framtiden for markedet for spill på nett og da også Svenska Spels som jo er Sveriges svar på Norsk Tippings, framtid. Det Sverige så ganske sikkert kommer til å gjøre er å regulere markedet for operatører på nett sånn at de lovlig kan annonsere sitt tilbud av odds, poker, casino på nett etc til det svenske markedet og at den svenske stat kan skattlegge spillselskapene.

Det som skjer nå er nemlig at casinoene på nett har lisens fra et annet europeisk land, som England, Malta, etc eller kanskje til og med et land utenfor Europa som Curaçao. Dermed så har selskapene sine hovedkontorer der og det er disse landene som får skattene av casinoenes inntekter. Det er selvsagt i prinsippet ingenting galt i det, men det er skatter som enhver stat og da også Norge, så gjerne ville ha tatt del i.

I forslaget om «Et omregulert Spillmarked» så har man altså i Sverige foreslått en å beskatte spilleselskapene med skattesats på 18% og med dette få lov til å komme inn i varmen og fritt annonsere seg og sitt produkt til det svenske markedet. Hvis man tar bruker den samme prosentsatsen og tar utgangspunkt i det norske Lotteritilsynets egne tall som sier at nordmenn spiller for ca 1,5 milliarder norske kroner på utenlandske pengespill og da beregner et tapt skatt på 18% av dette så ser man jo med en gang at det dreier seg om store penger.

Og da er det også naturlig at den norske stat og også andre land som fremdeles har et spillmonopol begynner å se seg om etter alternative løsninger. Det har nemlig blitt ettertrykkelig bevist for alle og enhver med litt gangsyn at det å prøve å håndheve et monopol som dette med de flytende grensene som internett har gitt oss, det kan fort utvikle seg til å bli fryktelig dyrt. Tanken får undertegnede til å huske Harald Heide Steen som russisk u-båt kaptein.. «man kan ikke se den grense under vann». Dette blir noe av det samme.

Hittil så har den norske stat prøvet seg på til dels kreative løsninger, som forbud mot betalingsformidling. Dette betyr at norske banker ikke for lov til å formidle betalinger til utenlandske spilloperatører. Forbudet gjelder både innskudd og uttak.

Dette har imidlertid også vist seg å være nytteløst, for selv om bankene må blokkere transaksjoner til selskaper som står registrert som betalingsformidler, så betyr det bare at andre selskaper, såkalte betalingsformidlere går i mellom og tar i mot betalingene og formilder det videre til spillselskapet. Dessuten så bruker ofte den smarte og erfarne spiller heller elektroniske lommebøker som Skrill eller Neteller.

Man kunne forsøke seg på blokkering av IP adresser, men det er heller ikke hensiktsmessig for det er noe de aller fleste vet å komme utenom.

Norge har mye mer å lære

Personlig så tror vi at hverken Danmark eller Sverige er de eksemplene man burde ta i bruk i dette markedet. Vi tror Norge har mye mer å lære av andre land som har kommet mye lengre i å håndtere dette nye markedet. Land som for eksempel England og Malta. Dette er land hvor markedet er modent og hvor man utsteder lisenser både til casinoer på nett og til spillutviklere og hvor staten får sin del av overskuddet.

Disse landene har gitt et sunt miljø til denne nye industrien og den har vokst til å bli en av landenes motor og hjem til casinoer på nett, til spillutviklere som alle sammen ansetter unge og kreative mennesker som i denne industrien får utløp for sin kreativitet.

På engelsk så finnes det et ytrykk som sier: if you can't beat them, join them. Altså hvis du ikke kan slå dem så slå deg sammen med dem. Og dette må være et glimrende eksempel på et sånt tilfelle. Det vil være umulig å for den norske stat å kontrollere at nordmenn ikke spiller på utenlandske selskaper. Hvis man er bekymret for nordmenns problemer med spilleavhengighet, det er jo ofte det argumentet som brukes, så har man grepet saken i feil ende.

Avhengigheten har ikke noe med spill å gjøre og sannsynligheten for at vedkommende ville blitt avhengig av noe annet enn spill hvis spill ikke var tilgjengelig er stor. Spillavhengighet, som enhver annen avhengighet, er ikke det vi har trodd det var siden tidlig i 1920-årene når man først begynte å forske på avhengighet.

Nyere neuro-science viser at avhengighet har med å gjøre å fylle en tomhet man føler man har i livet. Den tomheten må fylles med og ikke minst så må samfunnets svar på avhengighet endres. Her er Portugal og deres tilnærming til spesielt stoffavhengighet et eksempel på en annen tilnærming som har hatt gode resultater.

Men vi digrerer, som vi har en tendens til å gjøre når vi kommer inn på dette temaet fordi det er et tema vi brenner for. Uansett hvordan det nå er, så er det forventet at man også i Norge om ikke så alt for lenge vil ta en nærmere kikk på markedet for spill på nett for å se på om man kan finne en bedre løsning.

Enten man vil utstede lisenser som man gjør i Danmark eller om man vil ta skrittet helt ut og bruke en tilnærming som man bruker i England.