Divine Fortune Black – et nytt kapittel eller bare en mørk refleks?

Det var en tid da NetEnt sto for alt som var friskt, nytt og spennende i spilleautomat-verdenen. Hver gang det kom et nytt spill fra den svenske spillgiganten, stod vi spillere nærmest og trippet i spenning – hva ville dette nye spillet bringe? Og i de fleste tilfeller så leverte Netent. Spill som Starburst, Gonzo’s Quest og ikke minst Divine Fortune var faste gjester i topplistene hos norske nettcasinoer. Det var en slags gullalder for norske nettcasinoer, og NetEnt var kongen.

Så kom oppkjøpet. Evolution tok over, og nesten ummiddelbart så forsvant NetEnt ut av rampelyset. Nye spill kom, ja da, men det var langt i mellom dem og det dreide seg ofte om variasjoner av tidligere lanseringer. - Det ble liksom ikke helt det samme. Magien forsvant og nye spillutviklere fylte raskt tomrommet som Netent etterlot.

Så kanskje er Divine Fortune Black et forsøk på å puste liv i en av de mest ikoniske titlene i NetEnt-porteføljen. Og navnet? Det gir assosiasjoner til de eksklusive svarte betalingskortene. Du vet, Black Card – de som ligger et hakk over gull og platina og som visstnok bare tildeles håndplukkede utvalgte. Kanskje er det akkurat det NetEnt sikter mot her. Ikke massene, men noe mørkere, mer sofistikert.

Spillet er visuelt dempet. Bakgrunnen er nesten helt svart. Ikke noe glitter, ingen løver som brøler. Bare et stille mørke, brutt av gyllent lys og dramatisk musikk når funksjonene først setter i gang. Det hele føles gjennomtenkt og stramt, akkurat som et sånt luksuskort.

Men holder det? Holder det med svart bakgrunn og en ny variant av et kjent navn for å sparke i gang et skikkelig comeback?

Spillet er for så vidt greit skrudd sammen. Det bygger på elementer vi kjenner fra før: fallende wilds, respins, jackpoter, og en dose valgfrihet i bonusrundene. Det er mulig å kjøpe bonus, det er noen nye vrier her og der, og toppgevinsten er solid nok. Men vi har sett dette før. Flere ganger. Det føles ikke som en ny epoke. Det føles som et ekko.

Og kanskje er det akkurat det som skurrer. I en tid der konkurrentene kommer med friske ideer og vågale konsepter, virker Divine Fortune Black som et spill laget for å minne oss på gamle bragder, -ikke skape nye.

Det er ikke et dårlig spill. Det er bare ikke et spill som gjenreiser NetEnt. Det sier egentlig mer om hvor de står i dag enn om hvor de er på vei. Men for de av oss som husker magien, er det fortsatt mulig å kjenne igjen noen glimt. Bare nok til å minne oss på at NetEnt en gang var kongen. Nå er de én av mange.