Lottofeil og milliontabber: Er det på tide å gå staten i sømmene?

De kaller det trygt, statlig og ansvarlig, med de beste casinospill på nett. Men i løpet av det siste året har både Norsk Tipping og Norsk Rikstoto snublet flere ganger og det er ikke småtteri det dreier seg om. Vi snakker om feiltrekninger, falske gevinstmeldinger og brudd på egne tapsgrenser. Det henger ikke helt på greip med bildet av den stødige ansvarlige enerettsmodellen.

Feiltrekningene: Lotto og Eurojackpot

La oss starte med Lotto og Eurojackpot, de store flaggskipene i Norsk Tippings sortiment. I 2025 avdekket Lotteritilsynet en alvorlig systemfeil som hadde pågått i mange år, faktisk helt siden 2015–2016. Feilen rammet både Supertrekningen i Lotto og den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot.

Det som skjedde var at spillere som deltok via andelslag og spillelag fikk urettmessig flere vinnersjanser enn de som spilte alene. Dette er et klart brudd på lotteriforskriften som sier at alle skal ha lik sjanse når det trekkes millionvinnere.

Konsekvensen var at noen spillere har fått premier de egentlig ikke hadde krav på, mens andre aldri hadde en reell sjanse til å vinne. Tilsynet karakteriserte det som et alvorlig brudd på regelverket og ila Norsk Tipping et gebyr på 4,6 millioner kroner. Og vi kan ikke annet enn å spørre; hvem hjelper det at Norsk Tipping får et gebyr? Ikke de spillerne ikke hadde en sjans på å vinne supertrekningen i 20 år i hvert fall.

Og som om ikke det var nok: I juni 2025 fikk over 47 000 spillere feilaktige meldinger om premiebeløp etter en Eurojackpot-trekning. En regnefeil i systemet førte til at premiebeløp ble vist som 100 ganger høyere enn de egentlig var. Selve trekningen var riktig, men kommunikasjonen sviktet totalt. Omregningen fra euro-cent til norske kroner ble ganget opp med 100 i stedet for å deles på 100. Det er latterlig når du sier det, men det er ganske så betydelig feil. Og joda, feil skjer, men det interessante er hvordan disse blir håndtert i ettertid.

Falske meldinger om millionpremier

Som følge av regnefeilen i Eurojackpot-trekningen så fikk altså rundt 30.000 spillere altså en SMS eller pushvarsel om at de hadde vunnet store beløp uten at det stemte. En spiller som egentlig hadde vunnet la oss si 10.000 kroner, fikk en melding om at han eller hun hadde vunnet (10.000x100)= 1.000.000 kr. Det er med andre ord ganske så forskjellige beløp det dreier seg om her.

Og meldingene ble sendt ut, for så å bli trukket tilbake noen timer senere. Norsk Tipping beklaget, men mange spillere hadde allerede rukket å være millionærer i noen timer før feilen ble oppdaget. Disse satt tilbake ganske så skuffet. De hadde sikkert sett for seg alt fra ferier til nedbetaling av gjeld eller hva det nå måtte være, og spørsmålene de satt igjen med var sikkert også ganske mange.

Rikstoto og tapsgrensen som forsvant

Norsk Rikstoto hadde også sitt å stri med. Etter at nye regler for ansvarlig spill ble innført, skulle det være en fast tapsgrense på 20 000 kroner i måneden. Problemet var bare at den fungerte ikke som den skulle. Spillere kunne spille over den fastsatte grensen, så denne ga en ganske så falsk trygghet til mange.

Dette er nemlig en ganske grov feil, når man tenker på hvor mye myndighetene har snakket om behovet for spillegrenser og tiltak for å beskytte folk mot spillavhengighet. Når tilsynet forventer at utenlandske aktører og populære nettcasinoer skal følge lignende krav, bør vel enerettsaktørene gå foran med et godt eksempel?

Ulike systemer – men fortsatt grunn til å stille spørsmål

Nå hadde det vært lett å rette en pekefinger og spørre: "hva hvis dette hadde skjedd hos et utenlandsk casino?", men virkeligheten er at disse aktørene opererer innenfor helt andre rammeverk. De fleste har egne spillsystemer, internasjonale lisenser, og færre offentlige forpliktelser.

Derfor blir direkte sammenligninger lite hensiktsmessige. Men det betyr ikke at man ikke kan stille kritiske spørsmål til hvordan ansvar håndteres. Når man har enerett og preker om rollen som den "ansvarlige" spilloperatøren i Norge, så følger det også et særlig ansvar med dette, spesielt når det gjelder åpenhet og kommunikasjon ved feil.

Staten bør alltid holde seg selv til minst like og helst høyere standard som de forventer av andre.

Informasjon finnes – hvis du vet hvor du skal lete

Men, nå skal vi ikke svartmale alt. En fordel med den norske enerettsmodellen er at det finnes dokumentasjon, årsrapporter og informasjon om hva som har gått galt. Det er mulig å lese om feilene, hvis du graver litt. Det gir oss en transparens vi ikke hadde hatt tilgang til hos mange uregulerte aktører.

Men informasjonen til de berørte spillerne kunne vært mye bedre. Mange opplevde å få feilaktige beskjeder, og deretter lite eller ingen oppfølging. I en tid hvor pushvarsler og apper brukes til å friste, bør de også kunne brukes til å forklare og rydde opp raskt.

Hvor går grensa for ansvarlig?

Nå er det også slik at en statlig modell også har sine fordeler. Overskuddet går til gode formål, og det finnes en viss kontroll. Men når aktørene som har fått monopol på å være "ansvarlige" begår de samme feilene som de kritiserer konkurrentene for, da må vi kunne stille kritiske spørsmål.

Fra lørdagskos til dobbeltmoral?

En annen ting som åpenbart skurrer er at Lotto-trekningen på NRK har vært en fast del av norske helger siden 1986. En trygg og koselig tradisjon, sa mange. Men sett med dagens øyne og med ansvarlig spill som bærebjelke i modellen, så er det verdt å stille spørsmålet: Hvordan kunne vi i nesten 40 år sende statlig pengespill direkte på nasjonalt fjernsyn?

Dette var ikke bare trekning, det var iscenesatt spenning og milliondrømmer pakket inn som underholdning i beste sendetid, rett før Dagsrevyen. Samtidig har norske myndigheter vært raske til å kritisere utenlandske aktører for aggressiv markedsføring. Det henger jo ikke på greip.

Men nå er det heldigvis over. I april 2026 sendes den siste Lotto-trekningen på NRK. Den offisielle forklaringen er endrede seervaner, men det er fristende å tenke at tiden rett og slett var ute for å sende pengespill som lørdagskos i stua.

For hvis ansvarlig spill virkelig er kjernen i modellen, må det også gjelde hvordan vi eksponerer det, ikke bare hvem som tilbyr det.